Da jeg møtte Åse Kleveland

og mitt spesielle forhold til penner

I dag var jeg på foredrag med Hilde Østby. Jeg satt på første rad, for jeg hadde fått gjestelisteplass i fullsatt Litteraturhuset-sal. Hun snakket om ensomhet så det gjorde vondt i hjertet og ble vått i øynene. Og det er bra. For vi må tørre å være nær følelser, også de kjipe.

Så i dag var jeg det, langt nede i de kjipe følelsene.

Men det var også de fine følelsene, for jeg er stolt av Hilde som har jobbet seg gjennom dette (vi delte kontor mens hun jobbet med denne boken, jeg har sett på nært hold hvor slitsomt det er, og priset meg lykkelig over at jeg skrev om de lystigere temaene konger og pinner mens vi holdt på).

Og jeg lånte ut pennen min til Hanne Krogh.

Det kan høres litt rart ut, kanskje, men jeg har et veldig strengt forhold til pennene mine. Hvis noen spør om de kan få låne en penn, sier jeg at jeg ikke har. Eller vanligvis har jeg en helt ok penn i vesken som folk kan låne, for de FÅR IKKE låne mine penn.

Men Hanne Krogh spurte. Så da lot jeg henne.

Og så måtte jeg smile inni meg, for jeg innså at den siste andre personen som var nær min penn, var Åse Kleveland. For en standard jeg har satt til folk som får bruke min penn!

Og da kom jeg på Åse Kleveland-historien, og den er ganske god, for i noen måneder fra mars 2020 hadde jeg bare kroppskontakt med min egen nærmeste familie – og Åse Kleveland.

Jeg skulle nemlig dekke Pride det året, og jeg traff Åse Kleveland backstage mens hun forberedte seg til å gå på scenen. Jeg stilte spørsmål, hun svarte som den Vise Kvinnen hun er, og så fikk hun en mikrofon som hun snudde seg og lurte på om jeg kunne hjelpe til med.

Åse Kleveland hadde selvfølgelig en smashing formsydd buksedress. Jeg fikk oppgaven med å prøve å få ledningen fra mikrofonen ned i ryggen. Det var ikke lett, og særlig ikke på en koronasikker (hvis jeg hadde blitt smittet av Kleveland, hadde jeg tatt det som en ære) eller verdig måte.

Så til slutt bandt jeg mikrofonledningen min rundt pennen min og slapp den ned, og den klarte jeg å gripe i den andre enden.

Slik har denne pennen blitt noe av et klenodium.

Veldig spent på hvem som skal bli tredjemann i denne eksklusive klubben. Jeg lurer på om det må bli Anita Skorgan.

Kooz og klemz fra Krizztin