Det nye bråket som har hjemsøkt vårt land

Mari.

Beklager at jeg bare begynte å sende brev uten deg. Men bloggen vår hadde kuk i computeren. Vil du sende et brev med meg?

-kst

PS. Skal vi skrive om da vi så "She said" sammen? Den var SJUKT bra! Eller du kan skrive om Kjæreste på prøve, en skikkelig fin barnebok som fikk femmer i Dagbladet! Du vet jo at datteren min er din største fan. Eller noen av de morsomme greiene du sender meg på Instagram? Eller hvordan vi ble kjent? Whatever!

Kjære Kristin og Kristins brevvenner!

Jeg har aldri likt åpent landskap. Kontorlandskap, vel å merke. Åpent naturlandskap derimot kan få fram min indre Ulf Lundell før du får sagt: «Då binder jag en krans av löv och lägger den vid närmaste sten / Där runor ristats för vår skull, nå'n gång för länge sen...»

Men det var en digresjon.

For nå er det nytt år, og blanke ark (jeg fikk nemlig blanke word-ark, etter veldig mye om og men, på grunn av ny mac uten microsoft-lisens – men det er atter en digresjon) og det skal jobbes!

Jo, det må jobbes, hvis penger skal inn, og det må de, selv om ferien gikk med i snørr og snørr i barter, og det egentlig ikke var ferie i det hele tatt, men sykeleie, men det er ikke det jeg skulle skrive om nå!

Jeg skulle skrive om digresjoner, ha! Jah, det skulle jeg, og jeg skulle skrive om åpent kontorlandskap, som den årvåkne leser for lenge siden har skjønt er et ordentlig stort problem for en person som meg.

En person som lar seg distrahere. En person som ikke kan sitte med alle disse lydene og bevegelsene og hvilken det nå er for kroppsdel som skal kløes der borte så i lende i åpent kontorlandskap.

Det var en gang en snill ektemann som kjøpte sånne hodetelefoner med hvitt bråk inni til meg. Min ektemann, altså, og vi er fortsatt gift, vi trenger ikke bli dramatiske heller, for mitt motto for 2023 er MORE PASTA, LESS DRAMA.

Jeg er veldig bokstavelig. Ja, det ble pasta til middag i dag. Årets første hverdagsmiddag.

Men igjen, altså, støy, distraksjoner, og det man kaller hvit støy.

La meg dele en hemmelighet. Den hvite støyen har aldri funka for meg.

Det gir meg bare flashback. Flashback til alle de gangene jeg måtte sitte stille med spissede ører (ja, vi er alle dyr) og vente på en ulyd i bilen som pappa selv kunne høre og som han ville at jeg også skulle legge merke til mens vi kjørte stille, stille og rolig bortover Lofsrudveien. «Hører du det? Hører du det nå? Den ruklingen? Den svake dunkingen? Den ... der! Der er den! Hørte du den?»

Nei, jeg hørte den ikke. Men jeg hørte alt mulig annet. Sånn gikk dagene.

Jeg har prøvd hvit støy på bussen, på Deichman, i åpent kontorlandskap og hjemme mens ungene myldret over alt, som vaskebjørner, skjønner du, men den hvite støyen stengte ingenting ute, jeg kunne like gjerne stikke fingrene inn i ørene og rope «lalala», og som alle vet, hvis du har fingrene i ørene kan du ikke skrive.

Helt ærlig, jeg hadde faktisk gitt opp håpet om å få noe gjort i det hele tatt i resten av mitt liv, så lenge det var levende folk eller dyr rundt meg. Jeg sa opp frilanskontoret, jeg tok aldri med meg mac på biblioteket lenger, og hvis folk kom med tips av typen: «Det er veldig koselig å sitte på Kaffebrenneriet å jobbe litt, da!» ropte jeg bare «Ha!» tilbake. «Ha, ha, ha!».

Jobbe, du liksom.

Stor var derfor gleden min da jeg oppdaget noe som heter «brown noise». Altså brunt bråk. Brun støy. Brun støy kalles også rød støy av noen, og er en type lyder som har høyere energi på de lave frekvensene av lydbildet. Hvis det gir noen mening. Jeg tipper det gir mer mening hvis jeg beskriver lyden man får inn i øret som: rumling. Kanskje nettopp den lyden pappa alltid hørte etter da han kjørte bil og ventet på at et hjul eller eksospotta skulle dette av. Eller som lyden av en svak jetmotor. Eller maskin. Eller en pisjende sterk lyd. Ja, nesten som når tv-en i gamle dager ikke hadde flere programmer igjen og sto der og pisjet og pisjet til dagen grydde. Det var tider...

Uansett, det viser seg at BRUNT BRÅK funker for meg! Noe som passer perfekt siden jeg har fått låne en nonne-celle på litteraturhuset, og skal sitte der en måned og jobbe. Men nonnecellen har ikke tak, bare vegger, og lufta, og dermed lydene er for alle. Ikke noe for meg altså, men det var før jeg oppdaget BRUNT BRÅK. Problem løst.

Jeg får ikke bare arbeidsro av brunt bråk, fordi det blokkerer ut andre lyder på en mye mer effektiv måte enn HVIT STØY klarte, men fordi det er som om hjernen min blir helt rolig av det. I tillegg. Ro pluss ro. Er lik støy opphøyd i annen.

Hva jeg gjør når jeg har gjort en såpass stor oppdagelse? Ringer Kristin så klart! Jeg gledet meg noe helt enormt til å dele denne store oppdagelsen til en annen skrivende skrulle, men tror du det var noen entusiasme å hente der i gården. Nei. Lakonisk ro i andre enden. Det var som jeg fryktet. Kristin hadde funnet den store støyroen for LENGE siden viste det seg!

Jo, da, fru Kristin hadde massert øregangene med både BLÅTT og GRØNT BRÅK! Lenge! Hun kan jobbe hvor som helst, hun! Jada! Grønt og blått bråk er disse spa-aktige lydene fra naturen, som bølger eller dryppende fossefall. Dette hadde jeg riktig nok både hørt om og hørt, men alt som minner om pan-fløyte og froskesprett får meg til å bli fnisete og flåsete, og jeg har alltid trodd det kunne påvirket skrivingen min på mystisk vis. En jogafisert bokanmelder, kunne det være en god idé? Men Kristin kunne, tydeligvis.

Jeg var forfjamset over å oppdage dette, at andre, ja, kjæreste Kristin, hadde hørt om BRUNT BRÅK. Men jeg kunne vel egentlig bare takke meg selv, etter fem år med fullstendig gjemme-hjemmekontor er ikke akkurat støytips det som kommer min vei! Men her er det altså, for andre uvitende og urolige sjeler der ute. Det finnes en støyfarge for deg også!

Det finnes ikke bare hvitt støy, men en hel regnbue av bråk du kan prøve ut! Jeg snakker ikke bare grønt, blått og brunt, men også ROSA støy! Høres ikke det deilig ut? Visstnok finnes det også Gul støy, og lilla støy for å ikke snakke om svart støy, som kanskje kunne være noe for alle hufsene der ute?

På med øreklokkene, steng verden ute. 2022 var tøff, hvem vet hva 2023 har på lager for oss lett-distraherte?

-m