Gledene ved å være alkoholiker

Kjære Espen!

Savner jo å nyhetsbreve med deg. Vi hadde jo nyhetsbrev sammen før. Vil du være brevvennen min? Du kan skrive om hva du vil.

Tjaaaaaaaaaaa, hvor frie tøyler har jeg?

Så lenge du holder deg utenfor personangrep, tror jeg du kan tøye strikken langt!

DU HAR JO HOLDT PÅ MED DETTE LENGE JO HERREGUD NÅ ER JEG PÅMELDT

Lenge og lenge, men man tuller nå rundt på Internett. Du kan personangripe meg, men mulig jeg tar redaktøraransvar på uskyldige (og skyldige) tredjeparter. Bare send her eller på e-post. Så legger jeg til en intro og reklamerer for quiz-bøkene hvis du ikke gjør det sjæl.

Kooz og klemz

Halla, folkens.

Jeg tenkte jeg skulle snakke litt om gledene ved å være alkoholiker.

De er jo ærlig talt ikke så mange. Jeg vil understreke at jeg ikke anbefaler alkoholisme - men jeg anbefaler, kanskje spesielt i desember, en av de viktigste grunnsteinene i Anonyme Alkoholikere, de første tre linjene i Sinnsrobønnen:

Gud, gi meg sinnsrotil å godta de ting jeg ikke kan forandre.Mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen.

Den kan jo leses på mange forskjellige måter, men for meg er det den siste leddsetninga som snur floskel til maksime.

Å øve på den ferdigheten det er å skille mellom hva man kan og ikke kan påvirke har i alle fall hjulpet meg stort i livet, og jeg er en såpass enkel sjel at jeg tror de fleste av oss kan ha utbytte av en økt oppmerksomhet på akkurat det.

Om ikke annet kan det spare deg for mye dårlig samvittighet, og selv om dårlig samvittighet har vært kilden til mang en positiv greie tror jeg generelt vi kan ha bruk for mindre av den (omtrent her i teksten måtte jeg diskutere meg frem til om det egentlig er forsvarlig å oppfordre til å ha mindre dårlig samvittighet, men jeg har konkludert med at de som leser dette er oppegående folk som skjønner at hele poenget er å lære seg når den dårlige samvittigheten skal ligge der og når den ikke skal).

Eh. Ja. Nok om det, kanskje.

Forresten: Ikke for å skryte, men jeg har LANG erfaring med å kødde ting til for Kristin, kanskje spesielt på internett. Jeg laget en piratutgave av tegneserien hennes ("Sivilstatus" -> "Usivilisert"), lager spørsmål med grisete ord i quizer vi holder for oppegående folk, og jeg har egenhendig sabotert et annet nyhetsbrevprosjekt ved å være en treig latsabb. Beklager alt sammen, Kristin. Jeg er jo egentlig ålreitere menneske enn dette her. (...som kanskje er en litt rar ting å si etter at jeg sendte deg dette på messenger:

ooo

nå leser jeg det du har skrevet så langt

Kristin i 9b er jo han Ove Hoff-karakteren til Espen Eckbo?

Nåvel.

Snakkes.

PS fra Kristin. For gamle og nye lesere har jeg funnet frem to Sivilstatus-striper der Iversen var med. Hjelpe meg, nå får jeg lyst til å lage tegneserie igjen. Og ta en rødcola med Ivers.