God dag fra bergenstoget

Et sted mellom Flå og Bergen

Ny dag, nye muligheter! Denne dagen ble ganske stressende på morgenkvisten, det var mange meldinger som virket (og var) akutte, og barn skulle leveres her og der i riktig fasong med riktige ting. Men så, rett over 12, satt jeg på bergenstoget.

Lang togtur er noe av det beste livet kan by meg. Jeg startet med å lese Martin Svedmans diktsamling “Finans”, jeg elsket hans forrige. Denne er morsom og fin, og jeg liker veldig godt dikt som ikke handler om sentrallyriske motiver (det er en snobbete måte å si at jeg liker dikt om andre ting enn naturen og livets forgjengelighet).

Så plukket jeg opp “Pachinko” av Min Jin Lee. Den begynte jeg å høre fordi Storytel anbefalte den sammen med andre bøker jeg har lest og elsker. Men engelsk lydbok ble for vanskelig, så nå har jeg norsk biblioteksbok.

Og jeg elsker den! Jeg vil bare lese mer! Og jeg har en hel togtur å gjøre det på!

I dag leverte jeg eldstedatter til en liten vinterferie hos mormor og bestefar. Og jeg tenkte på hvor fine minner jeg har fra å være sammen med mine besteforeldre, og hvor mye jeg savner dem, nesten hver eneste dag, faktisk. Jeg var så glad i dem, på hver sin måte.

Hvor mye ville jeg ikke gitt for å kunne besøke dem igjen, for å gå den andre veien hjem fra skolen og spise rødgrøt i Bærum, eller bli hentet på toget for å spise kjøttkaker i Råde. Teste farmors rare massasjedings for føttene, sittet på det magiske teppet med farfar, hørt morfars latter over noe rart eller teit, kjent mormors hånd over kinnet der jeg lå i sengetøy som luktet annerledes enn hjemme.

Lett én million kroner. For hver av dem!

Men for meg nå er det hverdagsmas å pakke alle tingene og komme seg i bilen, det er meldinger og avtaler og bekreftelser og huske tannbørster og spise et knekkebrød med gulost.

Dette er datterens besteforeldreminner, de hun en dag skal bli tykk i halsen når hun prøver å fortelle om. Men det er vel den eneste måten vi kan leve livet på: ved å ikke vite. Vi kan ikke skjønne hva vi gjør mens vi holder på, for da er det ikke til å holde ut.

Tykkhalset hilsen herfra <3