Hei, brevvenn!

Først! En kunngjøring! DET BLIR PINNEFESTIVAL. Om to uker. Veldig hyggelig hvis du vil komme eller tipse noen som liker pinner. Programmet er ikke spikret, men det blir familie- og hundevennlig. Og gratis.

Dette brevet skrives ＊✿❀på reise❀✿＊!

Jeg kjente nemlig etter forrige uke at det hadde blitt litt mye. Jeg måtte være alene i eget hode. Jeg tenkte først å bestille meg to netter på Cochs pensjonat, som ligger noen hundre meter hjemmefra. Men så er jeg veldig glad i å være i bevegelse. Da ble billigste og greieste løsning 24 timer i Göteborg!

Etter jobb på fredag satte jeg meg på Flixbus og suste gjennom mørket til Göteborg. Jeg leste bok, jeg skrev bok (inshallah) og jeg ble så lykkelig da jeg 19.30 steg ut i ny by. Jeg rakk til og med innom bokrean og kjøpte to barnebøker. Gikk til hotellet og rakk å bli sur, men så gikk jeg til middag. Før jeg dro, hadde jeg fått tips om restauranter og alles gut. Folk gledet seg til å høre hva jeg gjorde i Göteborg. Vel! Jeg valgte restauranten som lå på hotellet. Spiste maten på sisåder 15 minutter med lesebrettet mitt (jeg leser første del av Lucy Barton-kvartetten til Elizabeth Strout, åh, så godt jeg liker den. Jeg leste del 3 i sommer og del 4 i høst! Vet ikke om jeg ville likt den like godt hvis jeg leste den i rekkefølge) og så gikk jeg opp på hotellrommet. Eller først kjøpte jeg en liten pose potetgull og en Marabou mjölkchoklad. Ligge i sengen, lese, skrive litt, høre på podcast? MITT BESTE LIV.

De hadde fest på naborommet. Jeg holdt på å bli irritert. Men det gikk bra.

Men så våknet jeg klokken fem av et hosteanfall, med en forkjølelse jeg jobber meg gjennom. Det var IKKE planen! Sur prøvde jeg å sove igjen. Det gikk ikke. Så da leste jeg litt mer. Sovnet en eller annen gang. Våknet av nytt hosteanfall kvart på åtte og følte meg elendig.

Men så kom solen inn på rommet. Jeg ble i bedre humør. Jeg tok en rask dusj, samlet sammen mine jordiske eiendeler og gikk til en ikke-bedre frokost. Jeg sjekket ut litt over ti og bestemte meg for å gå en omvei tilbake til stasjonen.

Da gjorde jeg Göteborg! Jeg oppdaget stor kanal, den var pen. Jeg så kule veggmalerier, dumpet innom et designmarked, fikk kjøpt en bok til (Detaljerna av Ia Genberg), fant en kafé med dyr salat, og så satt jeg på bussen 12.05.

Den bussturen var legendarisk. Fordelen med å kjøpe billett for 200 kroner for 290 kilometer, er at det er billig.

Ulempen er at, vel, bakerst i bussen finner du folk flest. Mannen ved siden av meg satt faktisk og tok notater i meldinger om alle de rare personlighetene. Jeg så at han skrev “Og hun ved siden av meg …” og så prøvde jeg å lese mer, men samtidig så ville jeg ikke lese mer, og altså … Så jeg vet ikke hva han mente om meg. Men til da hadde jeg bare skrevet og lest. Jeg hadde ikke kjeftet ennå.

Castet var: en mor med to barn i 10-årsalder som ropte “vi kan ikke sitte bakerst, vi kommer til å kaste opp!” (de gjorde heldigvis ikke det), en gjeng fylliker som drakk stärköl, sto i midtgangen og snakket høylydt sammen, et par unge søramerikanere som skulle på metal-konsert, et par som klinte veldig (hun hadde lange negler), et kosepar hvor hun lå oppi fanget til han andre hele tiden. Og en mann ved siden av meg, som var forholdsvis rolig, i tillegg til tre unge menn som satt med øretelefoner og gjorde minst mulig ut av seg.

Og så var det noen som skulle av i Fredrikstad. Fred og bevare meg så lang den avkjøringen fra Solbergtårnet til Fredrikstad er når man heller kunne kjørt E6, mens man har en full manns hullete bokser opp i fjeset/datamaskinen mens han snakker høylydt om runking.

Det var da jeg kjeftet. Jeg sa fra at det var barn der.

Og så ble jeg lei av mennesker. For jeg var på tur for å være alene. Dette var mennesker. Moren til barna takket meg da vi gikk av bussen, hun snakket ikke så godt norsk, men hun forsto nok. Jeg sa litt matt vær så god og nærmest flyktet ut i friluft.

Ja, jeg nevnte ikke noe om kroppslukter. Men det var kroppslukter.

Så nå har jeg skrevet det av meg. Innimellom var det bra også. Jeg har fått skrevet mye og lest mye, og det var det som var planen. Og reisen fortsetter – jeg er på Deichman nå, og i kveld skal jeg på en liten fest. Jeg har mentalt ferie.

I “I am Lucy Barton” leste jeg ordet “ragamuffin”, som brukes om uflidde, skitne barn. Det likte jeg veldig godt, så jeg kommer til å prøve å innføre “fillemuffins” på norsk. Bare å bli med hvis du vil.

Nå leser jeg Ia Genbergs “Detaljerna”, som mange har snakket bra om. Jeg liker den.

Jeg prøvde å høre på lydbok da vi svingte som verst ved Oldtidsveien, jeg prøvde å stirre ut av vinduet og høre på Paradise av nobelprisvinner Abdulrazak Gurnah, men det var på tidspunktet med den bokseren. Så jeg får gi den en ny sjanse.

Nei, så det var min helg i goblin mode. Ingen fancy drinker eller restauranter i Göteborg.

God helg, kooz og klemz!