Hei, brevvenn!

Om én time tror jeg Sigurd er ferdig med å spikke, og kanskje barna kommer hjem. Jeg er alene i leiligheten littegrann! Det er altså så utrolig luksus! Aaaaahhh. Hater hjemmekontor, elsker å være alene hjemme. Det er noe rart der. Men men. I kveld skal Sigurd og jeg på restaurant, det gleder jeg meg veldig til.

Om én dag er det torsdag. Da skal jeg på jobb. Jobben min er å sørge for at det kommer ut en papiravis og publiseres greier på Juniorskole.no jevnlig. Den ene ungen skal sendes til fjells og den andre ungen skal få besøk. Passe fin ettermiddag, kanskje det blir tomatsuppe eller pannekaker.

Om én uke er det allerede mars? Hvordan skjedde det? Februar har gått fort, føles det som, særlig fordi januar jo hadde 63 dager. Og mars er stor måned, da blir det bursdager, det blir pinnefestival! Men om en uke, da er det onsdag. Så da skal jeg på korøvelse igjen, slik jeg stadig holder på.

Om én måned kommer det til å være skriving i alle kanaler, og så en påske som blir rolig, håper jeg?

Om ett år bor vi kanskje et annet sted. Vi er i alle fall sånn halvveis på utkikk. Kanskje har vi eventuelt funnet en liten hytte det går an å eie. Men jeg tror jeg har samme jobb. Og kanskje jeg ikke stresser så mye med barnebursdager som i år. Det hadde vært fint.

Om én time, om én dag, om én uke, om én måned, om ett år er lånt av Flora.

Kooz og klemz fra Krizztin