Jeg deler 2000-hemmeligheter

Vi reiser tilbake i tid

Kjære brevvenn!

Internett har mange ting, blant annet en tidsmaskin – Way Back Machine. Med den har jeg hatt gleden av å finne igjen min første hjemmeside. Det er ... mange følelser.

Jeg skriver jo med fullt alvor HTML-kunnskap på CV-en og sier på jobbintervjuer at jeg er "digitalt innfødt" og bla bla bla. Det jeg egentlig mener, er at jeg har en godt dokumentert fortid jeg skammer meg over.

Så nå skal jeg teste hva som skjer hvis jeg sender den fortiden til mange kule folk i 2022. Kanskje innser jeg at dere ikke hater meg, selv om dere ser at jeg ikke var kul da jeg var liten.

Det føles teit å skrive det, men det er jo sånn det føles. Jeg var rar, og jeg har liksom ikke lyst til at dere skal vite det. Jeg vil at dere skal tro jeg var fantastisk. Jeg vil ikke at dere skal vite at jeg hadde det vanskelig på skolen, for da kanskje dere også oppdager at jeg er en sånn som fortjener å ha det vanskelig i voksenlivet også.

Men da jeg leste høyt fra dagboken min i "Det vi skrev som barn", gikk det ikke slik. Jeg var usikker på om jeg skulle bidra, siden jeg ikke ville le av henne jeg var. Men det skjedde ikke. Det ble varmt og fint i den salen.

Så nå prøver jeg noe av det samme. Her ser dere hvordan verden var da jeg var 14. Legg særlig merke til den svarte raden øverst, jeg hadde lært meg html-koden marquee, så ting kunne rulle rundt og rundt. Kooz og klemz henger med fortsatt, som dere vet <3

Skjermdump av Kriztins Paradise hvor jeg forteller om marsvin, leirer, awarder og a1.

Nei da så jo da så.

Bare å maile hvis du vil ha en tulleprikk som lenker til din side. E-posten [email protected] fungerer ikke lenger, men du vet hvor du finner meg.

Kooz og klemz fra Kriztin (36)