Jeg elsker svindlere

Litt lett å bli oppslukt av hverdagen, årsmøter i sameiet, foreldremøter, legeavtaler å glemme og forsikringer og tilbakebetalinger som må følges opp. Jeg hater hvor mye voksenting jeg må gjøre for å bare holde dette livet på et minimum av lunk.

Så hørte jeg «Jeg var gift med en bedrager», en bok jeg anbefaler sterkt. Jeg elsker historier om svindlere. Jeg har prøvd å tenke på hva det kan være. Jeg tror det er fordi

1. det er så dypt menneskelig å lure/trikse. Svindelen starter ofte i det små: 100 kroner fra klubbkassen, ett kyss på kopirommet, bare si at man har studert i Paris en gang. Men hvordan fortsetter reisen?

2. Løgn handler om historiefortelling, som jeg jo nørder på. Hvordan bygger man opp en historie som er troverdig nok?

3. Dramaturgien: Det er alltid store personlige kostnader involvert, men sjelden drap, mafia eller sånne skumle ting jeg ikke liker. Det er krim, men alltid menneskelig psykologi.

En eller annen gang kommer jeg til å skrive en bok om temaet. Men forøvrig tenker jeg å holde meg unna å svindle selv - eller forhåpentlig at noen nær meg svindler.

Uansett!

Jeg ser selvfølgelig med et ekstra skeptisk øye på ektemannen mens jeg leser sånt, men så blir jeg bare så TAKKNEMLIG for mitt vanlige kjedelige liv hvor all dramatikken ligger i dataskjermen min som jeg får stadig flatere rumpe foran.

I går kveld var jeg på hipp bar og drakk god vin med kule Mari. Det var digg med påminnelse om at livet lever.

I dag tidlig så jeg på bordet og tenkte hvor glad jeg ble av det.

Jeg, som egentlig hater dill, har et stilleben på spisebordet!

Servietten har Sigurd kjøpt, for han er i motsetning til meg en sånn som har sesongpynt.

Lysestakene er laget av Björn Wiinblad, og de minner meg om farmor.

Den lille vasen med scilla er laget av Anna Fiske (gjetter at den vil være mest verdt i dødsboet mitt til slutt)

I en gammel høne står vinneregget (Haiald Blåegg) fra eggekampen i påsken.

Og bak der en liten åker med karse.

Og jeg liker det.

Åh!

Jeg innser nå at jeg er blitt interiørblogger! Haha! Jeg startet jo dette nyhetsbrevet fordi jeg IKKE bryr meg om interiør. Sånn kan det gå! Man skal virkelig aldri si aldri. En annen gang skal jeg fortelle om hvordan jeg er blitt en stuper, en langrennsløper og en vinkjenner.

Kooz og klemz fra Krizztin