Hei fra Bergensbanen!

Jeg sitter på min happyplace - et eller annet sted langs skinnegangen mellom Oslo og Bergen. Andre gang på to døgn. For en salighet.

(Jeg har mange happyplaces forsåvidt)

Det var en gang et utdrikningslag

Mellom de togturene har det vært et utdrikningslag. Jeg synes utdrikningslag er ekstremt spennende sosiale situasjoner. Du setter sammen folk som ikke nødvendigvis kjenner hverandre, som har mange forskjellige relasjoner og forventninger og forutsetninger – og alle sammen skal gå sammen om å ha det TOPP og sørge for at bruden har det TOPP.

Jeg skjønner ikke at det ikke blir laget flere filmer/bøker/podkaster/etc om utdrikningslag. Kanskje fordi vi holder ut de vi skal i, makser ut følelsen, men ikke vil ha det mer av det? Jeg vil kanskje skrive noe en gang. Om rosa t-skjorter, minnebøker, escape room, taushet, flauhet, strippere, akt-tegning, hemmeligheter, utslitte forlovere, heseblesende program, øksekasting etter to flasker prosecco og så hvorfor det også er helt magisk: en karnevalistisk følelse av at alt er lov. Personlig liker jeg det jo.

Jeg likte russetiden også.

Lykke finnes på jorden

Og så likte jeg at jeg gikk en fin tur sammen med god venn i dag, og vi gikk forbi en jente i slutten av tenårene som solgte sine gamle barbier. Jeg kjøpte tre. En av dem er helt utrolig. Den er en sommerfuglbarbie. Hvis du trykker på halskjedet hennes, snurrer vingene hennes opp flere ganger og folder seg ut som et ekte 90-tallsmirakel!

Du kan se det her fra ca. 0:32.

Altså woooow. Så jeg skal gi barbiene til barna mine, men jeg vet hvem som kommer til å leke mest med dem.

Jeg har ikke sett den nye Barbie-filmen ennå, den gleder jeg meg til.

Tillat deg selv pinligheter, slik også vi tillater våre pinligheter

Jeg hører på skrive-podkasten til den svenske influenseren og forfatteren Flora Wiström, hun intervjuer Tone Schunneson som skriver veldig mye. Wiström spør: “Hva er ditt beste skrivtips?” og Schunneson svarer: “Jag tror det handler mest om at tillåte sig själv att skriva.”

Og det traff meg veldig sterkt. For jeg er nede i en dump i skrivingen, selv om jeg altså skriver mye (jeg skriver jo til dere nå!), men jeg mener den skjønnlitterære skrivingen. Den er noe annet. Jeg vil nok alltid skrive sak og skjønn, jeg elsker å skrive notiser i avisen, brev, dagbok, dikt, romanåpninger, sakprosabøker for barn, sangtekster etc etc om hverandre. Men etter at jeg fikk refusert to skjønnlitterære manus jeg virkelig trodde på og hadde jobbet (relativt) lenge med, gikk det dårlig. Eller det var kanskje noe i meg. Men jeg vil så gjerne skrive skjønnlitterært igjen. Men jeg er redd for å drite meg ut igjen, drite meg ut igjen som i at jeg skriver noe dårlig eller skriver noe som ikke blir noe av til slutt.

Det er tøysete, jeg vet det, jeg ser det. Men jeg jobber og jobber for å fri meg fra det.

Så nå tenkte jeg å prøve å tillate meg selv å skrive.

Og jeg håper dere også tillater dere selv å gjøre det dere vil av kreative ting som gjør dere bra. Lykke til <3

Kooz og klemz fra Krizztin og butterfly-Barbie