- Brevvenner
- Posts
- Juggel og diamanter
I dag drømmer jeg om å være obskønt rik.
Har begynt å se litt på Succession (jeg vet at jeg er sen), og av det lærer jeg jo at det er hundre prosent dritt å være veldig rik (derfor jeg også ikke kommer meg videre, alle er bare så KJIPE).
Men jeg skulle selvfølgelig vært obskønt rik og et vidunderlig menneske.
Jeg tenkte på dette fordi jeg nærmest bokstavelig talt siklet på skjermen da jeg så smykkesamlingen til Heidi Horten, som nå skal auksjoneres bort.
Altså! I dette livet mitt hvor jeg var obskønt rik, skulle jeg kjøpt SÅ MYE SMYKKER. Alle disse. Og mange, mange flere.
Jeg synes det er mye gøyere å tenke på de fine smykkene enn matvareprisene.
Åh, nå tenkte jeg på Syden-ringen min. I 2006 kjøpte jeg en nydelig ring på Lanzarote. Den kostet 8 dollar, tror jeg, og den minnet ørlite om de Marina B-multigem-armbåndene dere kan se i lenken. Mange farger! Krystaller! Jeg brukte den ved spesielle anledninger og litt for ofte, og så gikk den i stykker. Siden det har jeg egentlig sett etter en overdådig ring.
Nå googlet jeg litt. Dette er det nærmeste jeg kunne finne på stående fot av hvor fin den var.
Men den er en tøddel (hehe mange av dere synes sikkert mange tødler) for massiv.
Jeg har jo allerede endel tiaraer.
Jeg drømmer ikke om å bli crazy cat lady. Jeg drømmer om å bli crazy jewellry lady.
Apropos det hadde vi innbrudd for endel år siden, og de tok alt av verdi i smykkeskrinet mitt. Her er dagens praktiske tips: Ta et bilde av smykkeskrinet ditt. Da blir det mye lettere å huske og taksere sånn at du kan få en sum å handle for.
De dritt-tyvene tok seg også bryet med å SORTERE verdifullt fra skrot. Jeg tenkte at jeg kunne kanskje fått førti kroner for ungdomsskolesmykkene mine, men neida. Men jeg er jo glad jeg fikk ha syden-ringen noen år til.
Så smykket jeg bruker hver dag, du kan se det hvis du googler meg, har jeg bare fordi jeg hadde det på meg den dagen vi hadde innbrudd. Smykket har jeg arvet fra mormor og er utrolig glad i.
Men det er særlig to smykker jeg fortsatt savner, og sikkert kommer til å savne til jeg dør. Et par akvamarin-øreringer og en opal-ring jeg hadde arvet fra farmor.
Omtrent slik så de ut. Rip.
Jeg fikk en solid tilgode-lapp hos gullsmeden fra forsikringsselskapet. Nå har jeg færre smykker, men jeg elsker dem.
For er det én ting jeg har lært, er det at man skal bruke smykkene sine. Ikke la dem støve ned. Nei! Dere! Nå skal jeg bruke flere smykker! Kan det bli for mange! NEI!