I dag har jeg hatt en lat dag, og det har vært fint! Jeg våknet til noe fint, da jeg sjekket instagram for pinneboken fant jeg fire hjerter. De var fra mamma og søstrene hennes. Uavhengig av hverandre <3

Noen ville kanskje tenkt at det var flaut/teit/meningsløst å lage kunst & innhold for at mamma og tantene skal like det. Jeg ble VELDIG GLAD. For at jeg har familie som backer meg med tomler, hjerter, med mer. Jeg vet at det er et privilegium. Det er jeg takknemlig for.

Så hørte jeg ferdig lydboken (Strak arm av Heidi Linde), og så viste jeg sjuåringen kunstig intelligens. Vi koste oss begge to.

Vi gikk på kino og så den nye Disney/Pixar-filmen Elemental. Jeg ble rørt og likte den på flere måter. Men – uten å spoile – Nora må være tidenes dårligste kommunale mellomleder? Hvordan er det egentlig de får Elementbyen til å gå rundt?? I avslutningen manglet det helt hvordan kommunen skulle rydde opp i de delene av problemet som ÅPENBART var deres.

Ok med vennlig hilsen gamle tante utredningsinstruks.

Jeg fikk vandre hjem på egenhånd. Gikk innom en gjenbruksbutikk og tenkte jeg skulle ta bilde av meg selv i et speil siden jeg følte meg som en First Price-Elsa Billgren. Kjøpte ikke noe, fordi jeg er dypt uinteressert i interiør.

Jeg lurer på om 30-årene skal være tiåret da jeg slutter å prøve å interessere meg for ting jeg ikke synes er interessante. Jeg har jo nok gøy å fylle livet mitt med, men glassmagasiner og glansede magasiner og generelt samfunnet virker til å mene at jeg bør bry meg om sminke, hår, pyntegjenstander og matlaging.

Så jeg føler meg som dårlig dame som ikke er så interessert i det.

Men det er jo teit. Det er mange ting jeg interesserer meg for, og flere skal det bli. Men jeg håper jo at stigende alder bringer med seg at jeg ikke gidder “bør”-ting lenger og bare holder meg til “oooo dette har jeg lyst til”.

For bruktbutikker er jo bra til det jeg liker også. Det siste døgnet har jeg funnet følgende brukt-skatter, sortert kronologisk:

To ungpikebøker, den ene fra 1914 og den andre fra 1928. Ferjereisene er anbefalt av mamma, jeg har begynt, men jeg har det jo litt tungt for mutte vestlandsmenn. Foreløpig mindre av det enn fryktet.

På den store quizen på Litteraturfestivalen på Lillehammer var det spørsmål om en Vigdis Hjorth-ungdomsbok om seksuell oppvåkning. Tror ingen i salen hadde “Gjennom skogen”? Nå skal jeg prøve meg. “Ompadorastedet” av Gerd Brantenberg er en av mine barndomsfavoritter, av Gerd Brantenberg som er en av mine livs store favoritter (jeg ELSKER Gerd Brantenberg). Markus og jentene var også en av de bøkene jeg må ha lest mest, jeg lånte den på biblioteket igjen og igjen. Det viste seg at min ektemann også gjorde det på sin kant. Nå kan vi glede/skremme nye generasjoner!

Josefine-dataspillet kostet 5 kroner. Barna ble interessert. Nå må jeg bare finne en datamaskin med CD-ROM-spiller og Windows 95 eller Mac 7.5.3 eller nyere. Kanskje de har det på Teknisk Museum? Jenny Jordahl og jeg skal i alle fall ha LAN når vi får sjansen.

Over til noe helt annet!

Dette hadde dronning Mathilde på seg denne uken. Kjole fra designeren Natan. Greit nok at jeg akkurat sa at jeg ikke har interesse for sånne ting, men jeg har forsåvidt interesse for at noen skal style meg slik. Men jeg trenger ikke flere antrekk, denne kunne jeg gått i døgnet rundt. Inkludert hatt. Men sånn fønet lugg ville jeg ikke klart, åpenbart. Og jeg ville glemt igjen blomsterbuketten ved første høve, iallfall på kjøkkenbenk uten vann i 24 timer.

Denne bloggposten fra Underbara Clara traff meg. Jeg håper jeg holder på med noe av det samme. Langsomt bedre. Og dette instagram-innlegget fra Ida Jackson.

Hva mer?

Å JO. DET BESTE.

Forrige uke hadde jeg en drittdag. Altså jeg var sååååå langt nede at det er vanskelig å begripe når man ikke er så langt nede. Så subbet jeg hjem, og der hadde det kommet et postkort fra en leser av dette nyhetsbrevet med meget hyggelige ord, og det ble så meget for meg at jeg ikke klarte å ta det inn. Men det var så sterkt at noen gidder å sende et postkort. Og si noe hyggelig. Det ble jeg utrolig glad for! Oj oj oj!

Det er fint for meg å skrive dette brevet. Håper dere har det fint der dere er, tar litt pauser og sånt. For meg er det viktig å ha noen pauser inni mitt eget hode, hver eneste dag. Og helst få våkne av meg selv.

Kooz og ferieklemz fra Krizztin