Mitt liv som stol

Livet smiler

Hei, brevvenn!

Det ble litt tungt i siste brev. Men sånn er jo livet iblant. Til gjengjeld har det vært mye fint etterpå. Akkurat nå sitter jeg i stuen med litt musikk fra telefonen, chai-te i en kopp, en litt vond rygg fordi jeg har brukt de siste timene på å lage karnevalskostyme (men det er snart-tiåringen som vil være Ginger Spice og de skal lage Spice Girls, så det har vært veldig glede for meg!)

I dag har vært en slapp dag. Jeg leser “Da vi var samer” av Mats Jonsson, en selvbiografisk tegneserieroman om å følge slektsspor inn i skogsameriket. Jeg tok en tur i St. Hanshaugen og traff en tidligere kollega, det var skikkelig fint å lofta vedet (sier andre også det? Rogalandsuttrykk for “lufte vettet”, altså klarne tankene ved å gå ut.)

Tok et bilde på et sted det snart skal skje noe GØY! Haha jeg ler så mye av det. Forteller mer snart.

I går var jeg på Nasjonalmuseet sammen med Madeleine og Lisa. Vi bodde i kollektiv sammen for det som nå er skrekkelig mange år siden. På Nasjonalmuseet har jeg årskort, og jeg har nå vært der fire ganger. Hver gang har jeg villet komme meg inn i det gamle kunstindustrimuseet, men jeg har havnet i en slags loop og ikke funnet frem. Men denne gangen! Hah!

Der fant jeg meg selv slik jeg ville vært hvis jeg var stol. Ikke på bildet: Stolbeina, som var lubne og gyllenbrune, ikke ulikt andre bein vi kjenner

Jeg fant også et skap som blåste meg av banen

Vi var ikke på Munchmuseet, men vi spiste brunch på Vandelay og fikk en hyggelig fyr til å ta bilde av oss. For en dag <3

Snart er det ny uke. Den blir fullstappet. Men jeg tror det skal bli bra, det også.

Kooz og klemz fra din favoritt-Krizztin