Om å skrive. Pluss bittelitt om klitoris.

Kjære brevvenn!

Alle bloggerne jeg leser mest (Sandra Beijer, Elsa Billgren, Flora Wiström, Underbara Clara) er veldig flinke til å ta bilder. De er også pene og har liksom funnet sin greie med hjemmet og klærne sine.

De er også veldig flinke til å skrive og gode til å formidle. Det er derfor jeg leser dem. Jeg liker å tro at det kunne vært meg, liksom.

Men det er jo ikke meg. Jeg tar ikke bilder av maten min eller særlig gode bilder av meg selv. Jeg tar ganske stygge bilder av meg selv. Og det er helt greit.

Men dette er et forsøk på å gi deg noe av den varmen jeg føler at jeg får fra bloggerne jeg leser. Jeg savner internett slik det var i gamle dager. Da det ikke var noen Elon Musk (ok, han var jo født), og jeg bare skrev i vei. Det tenkte jeg å gjøre nå også.

Kanskje er det fordi jeg har begynt å skrive på noe kreativt som jeg liker skikkelig godt? At jeg har funnet en form på dagbokskriving som jeg liker? For det er noe med denne skrivingen. Når jeg jobber med det (jeg er kommunikasjonsrådgiver by day og forfatter & språkspaltist by night) forsvinner lett den gode skrivefølelsen. Jeg tenker altfor fort på hva noe skal bli. Hvem er målgruppen, hva skal dette bli?

Og jeg liker det.

Men for at jeg skal like det, må jeg også skrive ting som er morsomme, meningsløse og rare. Jeg må skrive dem for meg selv, fordi uten det går det rett og slett ikke særlig bra. Både dagboksnotater og et brev til en liten gruppe brevvenner.

Tusen takk for at du vil abonnere.

Nå legger jeg ved noen julegavetips. Jeg var nemlig og snakket for Rotary-klubben til onkelen min, selvvalgt tema. Det var en fin gjeng som noterte flere av tipsene. Og jeg lurer på om det ikke var første gang en taler sa ordet klitoris i den forsamlingen.

Kooz og klemz fra Kristin