- Brevvenner
- Posts
- På min gravstein skal det stå ...
Kjære brevvenn!
Egentlig hadde jeg tenkt å skrive noe klokt til deg om nyttårsforsetter. Noe om at jeg elsker å lage forsetter, fordi jeg synes jeg lager gode forsetter. Det handler om at de ikke skal være "gå ned i vekt" eller noe sånt, men heller noe positivt: Jeg skal lære meg å lage kransekake. Jeg skal bade hver gang jeg får mulighet. Jeg skal prioritere min egen psykiske og fysiske helse. Å si nei, som Psykolog med sovepose skrev som nyttårsforsett.
Men blir ikke det veldig oppesen? En ting er å lage nyttårsforsetter for seg selv. En annen er å tro at å fortelle om dem har noe som helst relevans for andre. Du vet nok hva du holder på med, brevvenn. Men si fra hvis du vil ha tips.
Men jeg tenkte å dele ett nyttårsforsett. Det er inspirert av Julie, en av de fineste sjelene jeg vet. Hun skrev at i stedet for å lage forsetter "gå mer på tur" burde man lage visjoner "Jeg er et friluftsmenneske". For hva gjør et friluftsmenneske? Jo, friluftsmennesker har en sekk stående klar og bruker hver mulighet til å gå i skogen.
Det er ikke meg! Men jeg kjente med at min visjon skal være "Jeg er forfatter."
Høres kanskje litt tøvete ut, siden jeg tross alt har gitt ut snart 5-7 bøker (avhengig av hvordan man teller) og fått refusjon på langt flere manus enn det.
Men "Jeg er forfatter" betyr at jeg må prioritere skrivingen. Jeg hørte Hjemmekontoret på lydbok, hvor kjente forfattere forteller om hvordan de skriver. Den som inspirerte meg mest, var Vigdis Hjorth, som skriver på kjøkkenbordet mens barna fyker rundt og søler og lager seg mat. De andre snakket om ensomheten, reise bort, være alene. Det er kanskje derfor jeg ikke føler jeg kan si "Jeg er forfatter" med overbevisning. Jeg har det HELT KLART verst når jeg sitter for meg selv på hjemmekontoret.
Men jeg liker å sitte på kafé, bibliotek, og nå: ved kjøkkenbordet, mens den ene datteren bader og den andre maler ved siden av meg.
Det skal jeg fortsette med i 2023, å sitte her og skrive.
Har du fått med deg Lillebjørn Nilsen-dokumentaren? Det burde du. Ja, og hvis du ikke fikk med deg Trond Viggo 70 år, bør du se den også.
Men hvis det ikke blir noen skriving, så er jeg egentlig allerede fornøyd. På min gravstøtte kan det stå: "Her hviler Kristin Storrusten – hun som oppdaget Therese G. Eide", og livet mitt er egentlig komplett.
Juleheftet til Therese er dritbra, og i julen hørte jeg podkast hvor hun forteller om hvordan hun lager tegneserier. Nå er jeg veldig, veldig glad i Therese, men jeg tror dere andre også vil like å høre på henne.
Jeg likte også tipset hennes til hvordan få barn som leser: Aksepter rot. For en skjerm er ryddig. Å ha bokhyller stående fremme, bøker liggende rundt overalt og på soverommet og badet er rotete. Men hvis du vil at barna dine skal lese, må du akseptere dette rotet.
Det likte jeg.
Føler meg veldig truffet.
Godt nytt år. Guten Rutsch, som tyskerne sier.
Nå sjekket jeg endelig hva det kommer fra! Det har ikke noe med rutsjebakke å gjøre, men kommer fra jiddisk. Nyttår heter rosh hashana på hebraisk. Rosh betyr hode eller begynnelse, og hashana år. Gut Rosch betyr derfor "god begynnelse", men så har folk som ikke kan jiddisk, tenkt at det betyr "Rutsch"
God rutsj, dere.