Selvportrett av meg som kløverknekt

Akkurat nå satt jeg og la kabal på hytta. Resten av familien har dratt på butikken og for å hente vann. Jeg kjente etter hva jeg ville. Så jeg skrudde på Reiseradioens sommerklassikere, et album fra 1996 jeg elsker meget.

Så kom kløverknekt og jeg så litt nærmere på ham. Det er omtrent sånn jeg føler meg. De andre knektene ser ganske fjonge ut. Stilige. Det er noe rart med øynene til kløverknekt. Egentlig ser hele gjengen ganske slappe ut. Målet mitt er kanskje å være litt mindre kløverknekt.

På bordet ligger også en halv flått. Jeg klippet den rett og slett i to. Da følte jeg meg mer som et ess, foråsiresånn!

Tilbake til kabalen. Nå har den gått opp av seg selv to ganger på rad?? Det betyr at det blir pent vær i morgen, ifølge farfar. Jeg lærte kabal av farfar, og også å jukse for å få den til å gå opp. Nå håper jeg det snart kjører seg, så jeg kan jukse og tenke litt på ham. Her er det jeg skrev da han døde:

Kooz og klemz fra hytta